Problemene som kan oppstå i lukkede vannbehandligssystemer kan påvirke systemets effektivitet og levetid. Her er noen av de vanligste problemene, hvordan de kan påvirke driften og de vanligste behandlingsmetodene.
Korrosjon (rust)
Korrosjon er et vanlig problem som kan oppstå når metallet i rørene eller annet utstyr reagerer med vannet og vannets innholdsstoffer. Dette kan skyldes lav pH-verdi, oksygen, klorider eller andre kjemiske ubalanser. Korrosjon kan føre til at metallflater brytes ned, noe som kan resultere i blant annet lekkasjer og til slutt systemsvikt.
Behandling:
Bruk av kjemiske virkemidler:
Korrosjonsinhibitorer som fosfater eller spesialformulerte kjemikalier som danner et beskyttende lag på metalloverflater for å forhindre direkte kontakt med vannet.
pH-kontroll:
Justering av pH til et nøytralt eller lett alkalisk nivå for å minimere korrosjon.
Fjerning av oksygen:
Bruk av kjemiske virkemidler for å fjerne oksygen fra vannet.
Avleiringer
Avleiringer dannes når stoffer som kalsium og magnesium blir konsentrert og legger seg på overflater inne i systemet. Dette skjer ofte ved høye temperaturer og kan føre til at rør og varmevekslere blir dekket av harde lag, som igjen reduserer varmeoverføringseffektiviteten. Dette kan også føre til økt energiforbruk og potensielt skade utstyret.
Behandling:
Kjemiske virkemidler:
- Kjemikalier som tilsettes for å hindre at harde mineraler krystalliserer og danner avleiringer.
- Metoder for å fjerne kalsium- og magnesiumioner som kan lage harde avleiringer.
Kontroll av vannkvalitet:
Regelmessig overvåking av vannets mineralinnhold og justering av kjemikaliedoseringen etter behov.
Biofilm og bakterievekst
Biofilm oppstår når mikroorganismer som bakterier hoper seg opp og danner et slimete lag på overflatene i systemet. Dette kan skje dersom det er næringsstoffer til stede og desinfeksjon er utilstrekkelig. Biofilm kan forårsake flere problemer, inkludert redusert varmeoverføring, tette rør og økt risiko for korrosjon.
Behandling
Biocider:
Regelmessig tilsetning av biocider for å kontrollere veksten av mikroorganismer.
Grundig rengjøring:
Mekanisk eller kjemisk rengjøring for å fjerne biofilm og mikroorganismer.
Filtrering:
Bruk av filtre for å fjerne organiske materialer som kan virke som næring for mikroorganismer.
Les mer: Hva er biocider?
Bunnfall og partikkelforurensning
Bunnfall og partikkelforurensning kan oppstå i systemet fra ulike kilder, og kommer gjerne av korrosjonsprodukter eller kjemikalier. Disse partiklene kan tette filtre og rør, noe som fører til redusert vannstrøm og mulig skade på pumper og andre mekaniske deler.
Behandling:
Filtrering: Installasjon av mekaniske filtre som kan fjerne partikler fra vannstrømmen.
Fysisk fjerning av bunnfall og forurensing:
Bruk av metoder for å fjerne oppsamlede partikler og bunnfall.
Kjemisk rens:
Tilsetning av midler som samler små partikler slik at de kan fjernes lettere.
Luftlommer
Luftlommer kan dannes i systemet dersom det er luftinntrengning eller ved visse kjemiske reaksjoner som produserer gasser. Dette kan føre til støy og vibrasjoner, og kan skade pumper og ventiler. Luftlommer kan også hindre effektiv varmeoverføring og redusere systemets effektivitet.
Behandling:
Luftutskillere:
Bruk av luftutskillere eller avluftningsventiler for å fjerne luft som er fanget i systemet.
Vakuumavlufting:
I systemer der dette er nødvendig, kan vakuumavlufting brukes for å fjerne oppløste gasser fra vannet.
Kjemisk ubalanse
En kjemisk ubalanse i vannet kan oppstå på grunn av feil dosering av kjemikalier, endringer i vannkvaliteten eller uregelmessig overvåkning. Dette kan føre til problemer som korrosjon, bunnfall, bakterievekst og redusert systemeffektivitet.
Behandling:
Overvåking og justering:
Regelmessig testing av vannets kjemiske sammensetning og justering av kjemikaliedoseringer som nødvendig.
Automatiserte kontrollsystemer:
Bruk av automatiserte kontrollsystemer for å overvåke og justere kjemikalieinnholdet i sanntid.
pH-ubalanse
En pH-ubalanse betyr at vannet enten er for surt eller for basisk. Dette kan skje hvis det er feil mengde syre eller base i vannet. For lav pH kan føre til korrosjon, mens for høy pH kan forårsake utfelling av mineraler. Begge situasjonene kan skade systemet.
Behandling:
Syrer eller baser:
Tilsetning av syrer (som saltsyre) eller baser (som natriumhydroksid) for å justere pH til ønsket nivå.
Buffering:
Bruk av bufferløsninger som hjelper til med å opprettholde stabil pH i systemet.
Høy ledningsevne
Høy ledningsevne i vannet betyr at det er mange oppløste ioner til stede, noe som ofte skyldes dårlig vannbehandling eller bruk av uegnet kildevann. Dette kan øke risikoen for korrosjon og kan også påvirke systemets elektriske komponenter.
Behandling:
Avsalting:
Bruk av avsaltingsanlegg for å fjerne oppløste salter og redusere ledningsevnen.
Erstatte vann:
Kontrollerte utløp av en del av systemvannet og erstatte det med friskt vann for å redusere konsentrasjonen av oppløste stoffer.
Forebygging og vedlikehold
Det er viktig med regelmessig overvåkning og vedlikehold av vannkvaliteten. Bruk av riktige vannbehandlingskjemikalier, korrekt dosering og hyppige tester kan bidra til å opprettholde en stabil vannkvalitet. Dette vil ikke bare forlenge levetiden til systemet, men også sikre effektiv drift og redusere energikostnader.